STUPANESET

Koordinater: N 7852822,81 Ø 765515,48

Høyde over havet: startpunkt 15 moh., vendepunkt 230 moh. 

Lengde på turen fra startpunkt: Ca 5 km en vei, 10 km totalt. 

Kjennetegn i landskapet: Fjellandskap, berg, steiner, vann og myr. God utsikt hele turen.

Utsikt/Hva ser man herfra: Sørsandfjorden, Nordsandfjorden, Stupa, storhavet, innover Sørøya.

Type terreng: tørt, litt myr, kupert, litt varierende. Bakke mot slutten av turen.

Anbefalt utstyr: Gode fjellsko er et godt tips.

Turbeskrivelse:

Dette er en av årets langturer på ca. 10 km tur/retur. Turen starter ved startskilt ovenfor Sandvika mot Breivikbotn. Turen følger sti og merking til tidligere Opplev Sørøyatur til Nordsandfjorden. Du følger denne merkingen fram til rødmalt treskilt med Opplev Sørøya på. Skiltet viser videre retning til turens merking. Det er et lite våtområde like etter pilen. Følg videre merking fram til der hvor turen krysser merkingen til Sørøya på langs. Her er det nytt rødt treskilt som viser retning videre for vår tur. Turen går i hovedsak på lyng og gressmark. Du vil etterhvert se Stupavann og Stupadal på venstre side. Når du nærmer deg Stupaneset går du ned en merket skråning. Når du kommer ned følger du merkingen som går til høyre utover Stupaneset fram til du finner klippskiltet. Vi anbefaler at du går turen i godt vær. Dette fordi siste del av turen kan være svært krevende i tåke. Ta med matpakke og vann. Nyt utsikten til sandfjordrne, og kos deg i vakker Sørøynatur.

Historie:

Nordsandfjorden (Sørsandfjorden kommer lengere ned)

Nordsandfjorden er en fjordarm på omtrent 2 kilometer mellom Skardneset og Stupaneset. Innerst inne i fjorden ligger det 800 meter med idyllisk og vakker sandstrand. Nordsandfjorden er et av Hasvik kommunes naturreservat og ble fredet i 1991, med formål om å verne om den vakre og sårbare naturen som finnes her med både sandfjord, sanddynesystem og vegetasjon. 

Natur og landskapet her er gjennom århundrene formet av tungsjøen som har gravd ut viker og huler i fjellet, noe som skaper et spennende utgangspunkt for utforskning av området. Vi anbefaler gjerne en gåtur langs venstre side av fjorden (når du ser ut mot havet) for utforskning av både mindre og større huler og grotter i fjellet.  

Nordsandfjorden har en arktisk flora, og det er registret i alt 174 arter og underarter av karplanter her. Store mengder med kalkrik sand gir grunnlag for mange kalkkrevende arter. Her vokser blant annet en rekke orkideer (grønnkurle, korallrot, skogmarihånd, flekkmarihånd, rødflange, brudespore, fjellhvitkurle og småvetblad). 

I Nordsandfjorden finnes det tufter som vitner om både tidligere bosetting og jordbruk.  Familiene som bodde her hadde rike fiskefelt tett ved hjemstedet sitt og det var også muligheter for jordbruk av det enkle slaget. Ungene som bodde her gikk på internatskole i Breivik - en måned på skole og en måned hjemme.

I tillegg til at Nordsandfjorden er både spektakulær og vakker, så kjenner de fleste av oss til at Nordsandfjorden har en spennende og dramatisk krigshistorie. Godt skjult i terrenget ved sjøen ligger Nordsandfjordhula der det bodde 133 mennesker under krigsvinteren i 1944. 

Hula i seg selv kan være vanskelig å finne uten kjentmann da den er godt kamuflert i terrenget på tross av at selve huleåpninga er omtrent 12- 15 meter bred og tre meter høy. Hula er utformet i en T- form. Inngangspartiet er ca. 40 meter langt, og den korteste av armene strekker seg 100 meter inn i fjellet. Fremdeles kan man finne spor i hule atter bosettingen, krigsvinteren 1944. 

De 133 menneskene som i begynnelsen av november 1944 søkte tilflukt i Nordsandfjordhula innrettet seg på flatseng i hvert sitt område, avdelt med steingavler, presenninger og teltduker.

Rett innenfor huleinngangen ble det rigget til en utedo og like i nærheten lå matlageret hvor hver familie hadde sin plass. Maten ble tilberedt på primus, og luften i hulen ble deretter.

De sanitære forholdene var temmelig primitive, selv om ferskvann ikke var noe problem, det kunne hentes fra en elv innerst i fjorden. I løpet av huleoppholdet kom et barn til verden - en jordmor blant huleboerne, Magda Dahl, tok seg av mor og barn.

"Friheten" skulle ikke vare lenge - etter knappe to uker stevnet en gråmalt båt inn fjorden med kurs rett mot hula. Ingen har siden vært i tvil om at det var en kjentmann om bord. Åtte-ti bevæpnete tyske soldater gikk direkte på huleinngangen og kommanderte huleboerne ut.

Evakueringen og brenningen av Finnmark startet høsten 1944 etter at det østlige Finnmark ble befridd av russiske styrker. Tyskerne satte da en stor evakueringsplan i verk, etterfulgt av den brente jords taktikk.

Det ble først gjort forsøk på frivillig evakuering, men 28. oktober 1944 kom beskjeden om tvangsevakuering. Vantro og skrekkslagne finnmarkinger ble fraktet sørover i tusenvis, og mange ble vitner til at hjemstedet gikk opp i flammer.

Fra London kom oppfordringen om å gjemme seg unna i påvente av at resten av Finnmark skulle befris - noe alle trodde ville skje i løpet av få uker. Med sine dype fjorder, stupbratte fjellsider og tallrike fjellhuler var det nok av muligheter på Sørøya.

Folk kom seg unna til jord- og båtgammer, hytter og berghuler med matlagre og husgeråd. Fra skjulestedene var de maktesløse tilskuere til at buskapen ble slaktet ned og husene brent.

I 1944 bodde det ca. 1650 mennesker på Sørøya. Av disse ble ca. 1100 tvangsevakuert, mens de godt og vel 500 siste gjemte seg bort. De fikk etterhvert selskap av folk fra Sørøysund, Hammerfest og Altafjorden - i alt lå 1100 mennesker i skjul på øya vinteren 1944-45.

Utdrag fra Vi Menn om Nordsandfjorden.

Sørsandfjorden

Sørsandfjord er en liten vakker fjord på yttersiden av Sørøya. Fjorden er ca. 2 km bred ved munningen, ca. 1 km bred ved botnen og 1,5 km lang. Sandstranda innerst i fjorden er 1,3 km lang.

Sørsandfjord ble fredet som naturreservat i 1991, med formål å bevare de helt spesielle sanddynene og vegetasjonen i fjorden. Det er derfor ikke tillatt å brenne bål på sanddynene, bruke motorkjøretøy og det må ikke plukkes eller innføres nye plantearter. 

Sørsandfjorden ble først kjøpt opp av Baard Christensen og Hans Jakobsen i 1776, hvor det ble drevet med småbruk og slått. Den siste som bodde i Sørsandfjord var Ole Jensen som drev småbruk der fram til han flytta til Hasvåg ca. 1904. I dag kan man se tuftene fra huset og fjøset nord for den ene hytta i fjorden. 

På midten av 1800-tallet drev A. Krane fra Breivik skiferbrudd i Sørsandfjorden. Han leide inn en finlender som het Hikki Jossela til å drive skiferbruddet fram til rundt århundreskiftet. Før krigen hadde stort sett alle husene på Breivik skifer fra Sørsandfjorden på taket. Man kan i dag se skiferbruddet på sørsiden, som i dag kalles Josselastykket/Josselajordet. 

Etter at fjorden ble fraflyttet har den vært et yndet sted for mange, spesielt av folket på Breivik som har brukt fjorden mye. Det står i dag to hytter i fjorden. 

Skogen i fjorden var tidligere Finnmarks nordligste bjørkeskog. Den ble for ca.10-15 år siden svært redusert etter lauvmakkangrep, men er i dag på vei å vokse tilbake. For rundt 65 år siden ble det plantet gran og furu i fjorden, men det er først de siste årene disse har seg vokst til.

2. verdenskrig

I Sørsandfjord utspant følgende drama seg i april 1942:

28. mars 1942 ble M/S "Raceland" senket ute i havet nord for Finnmark. Båten var med i en av de allierte Murmansk-konvoyene. Av en besetning på 45 mann forsvant 30 sporløst. De øvrige 15 led mye ondt i en tredve fots livbåt før de etter en ukes seilas i et forferdelig uvær , rak i land i Sørsandfjord ytterst på Sørøya. De ble funnet av Katrine og Adolf Olaussen fra Breivik som en av de første dagene i april 1942 var i Sørsandfjordfor å hente hjem nye forsyninger med høy. Da var 8 av de 15 i livbåten døde, og syv så vidt i live. To av mannskapet, en danske og en nordmann, ble funnet nedgravd i høyet. De hadde hele tiden trodd at de befant seg på russisk jord, og nektet først å tro at de befant seg i en fjord på Sørøya i Vest-Finnmark. De to var ikke alene. Rundt et bål ned på stranden lå seks andre, en død og fem overlevende som var i en svært elendig forfatning. En av dem, nordmannen Jens Jensen, hadde i løpet av uka ombord i livbåten forfrosset begge beina. Vel inne på stranda hadde han i søvne lagt de ufølsomme føttene inn i varmen på bålet. Begge beina var derfor som utbrent kull. Den døde som lå ved bålet var en ungdom fra Canada på ca. 16-17 år. Han lå som han sov, og det fredfylte ungdommelige ansiktet gjorde dypt inntrykk på alle. Det ble fortalt at denne unggutten hadde vært til stor oppmuntring for alle de andre under seilasen i livbåten. Han hadde sunget og vært i godt humør til det siste. Han kom seg levende i land og nådde bålet i Sørsandfjord, og der døde han etter de strabasiøsene opplevelsene. Blant i de overlevende fra Sørsandfjord var det to nordmenn, to dansker, en hviterusser, en spanjol og en estlender. Det var båten "Heimdal", en 30-foting eid av Harry Dahl fra Sørvær, som hentet de overlevende fra Sørsandfjord. Harry Dahl hadde med seg Konrad Dahl og Per Hustad som mannskap. På Sørvær ble de overlevende båret i land og lagt på flatseng i et tomt hus i sentrum. Folk kom med sengetøy og mat, og Magda Dahl som var jordmor, tok seg av den medisinske førstehjelpen. Etter kort tid kom et tysk marinefartøy og hentet de syv overlevende. De tyske marinefolkene ga dem medisinsk behandling om bord, de ble lagt i skikkelige køyer og tatt hånd om av tyske sanitetsfolk. Alle de syv havnet i fangeleiren på Sydspissen i Tromsø. De åtte døde ble hentet fra Sørsandfjord noen dager seinere. Denne gangen var det 37-fotingen "Liljen", eiet av Trygve Pedersen fra Sørvær, som gikk turen. Per Hustad var med som mannskap også på denne turen.

Takk til Svein Krane. Kilder: «Den gang da» og «Bygdebok for Hasvik»