OKSÅTRA

Velkommen til Oksåtra og det vi synes er det vakreste utkikkspunktet over Sørvær. 


Høyde over havet: 

Start ved vei: 13 moh. 

Oksåtra 220 moh.


Lengde på turen fra startpunkt: 

Ca 2,8 km. Tur/retur ca. 5,6 km. 


Kjennetegn i landskapet:

Bratt start, langs grusvei. Lyng. Flatt på toppen. Lett terreng. Bratt på siden nær varde. 

 

Hva ser man herfra: 

Sørvær og Andotten i sør. 

Silda og Loppa i sørvest.  


Historie: 


SØRVÆR 

 


Sørvær ligger 4 meter over havet og I dag bor det omtrent 200 mennesker på Sørvær.  


Ved den første folketellingen som ble holdt i Finnmark i 1520, bodde det 31 familier på Sørvær. I 1697 sies det at det bare var 2 gjenlevende menn igjen på stedet, mens det i 1875 bodde 10 familier (ca. 45 personer i alt).

I 1888 var befolkningstallet øket til 11 familier. Da var det også 16 rorbuer med plass til 192 mann.

 Handelsstedet Sørvær ble grunnlagt av Henrich Cristian Floer som fikk bevilling på stedet den 5. juni 1818 mot 12 spesidaler i årlig avgift.


Fra gammelt av. 

Like utenfor Sørvær ligger holmen «Kåja». Da det fremdeles ble drevet gårdsdrift på Sørvær var Kåja sommersted for værene (mannesau) fra fiskeværet. Værene ble rodd over fra Sørvær på våren med spisse, og hentet igjen om høsten. Et eventyr for både voksne men også barn som var med på flere områder av gårdsdrifta. Når høsten kom, og værene hadde vært i månedsvis uten noen særlig menneskelig kontakt, var det litt av en jobb å fange inn igjen de ville dyrene til stor forlystelse og spenning for både store og små. 

 

Ved roten av Oksåtra ligger stedet Solbo. Dette var for mange et populært område for St. Hans feiring. Dette var fordi det var store forekomster av lyng ved Solbo, noe som brenner godt og lager masse røyk slik at bålet er synlig på lang avstand. En som har vokst opp på Sørvær på 50- og 60-tallet forteller at de årene de ikke feiret St.Hans her, så rodde de allikevel ut hit for å fylle båten med lyng slit at de kunne lage stort lyngbål på Sørvær.    


Fra Murmansk til Sørvær 

Tidligere lå den Russiske krysseren Murmansk ved roten fjellet.  

Da kirkeklokkene ringte jula inn på julaften 1994, fikk befolkningen på Sørvær overrakt en noe spesiell julegave. Rett inn mot bygda kom den russiske krysseren "Murmansk" i fri drift. Den slet seg utenfor Senja på sin ferd mot India hvor den skulle hugges opp.

eretter seilte den uten skipper og mannskap i fire døgn gjennom kuling og storm. Aldri ble den oppdaget av kystvakt eller sjøforsvar, og endte ironisk nok som nabo til NATO-radaren på Sørvær!

Rustholken som hadde sitt tilholdssted under Soppen i årevis målte 211 meter og veide 13.000 tonn og var i sine glansdager besatt av 1800 sovjetiske menn som tjenestegjorde i krigsmaskinen. Etter mange mislykkede førsøk, ble Krysseren Murmansk fjernet for godt av AF gruppen i 2012 – et prosjekt som skulle komme til å ta hele 4 år (!) 

AF-metoden gikk i korte trekk ut på å forberede for tørriving og demontering av vraket der det lå. Det ble gjort ved å etablere moloer og tilnærmet tørrdokk rundt vraket av "Murmansk", slik at vannet kunne pumpes ut, og vraket tørrlegges. Deretter ble anleggsmaskiner benyttet for å rive og sortere vraket i forskjellige avfallsfraksjoner som ble fraktet med skip til avfalls- og gjenvinningsmottak.

(bilder fra afgruppen.no) 

 

Kystradaren på Sørvær

På toppen av fjellet Fuglen, vak der du befinner deg nå, ligger Forsvarets kystradar. 

Kystradarkjeden var fra 1950-tallet til 2020 et system med radarstasjoner langs deler av norskekysten, som inngikk i Forsvaret. Kystradarene var lenge en del av NATOs infrastruktur, som ledd i overvåking av kystområdene; deretter inngikk de i den nasjonale kystberedskapen, med en tiltagende sivil rolle. Stasjonene i Sør-Norge (Kystradar Sør) ble nedlagt i 2003; de i Nord-Norge (Kystradar Nord) ble i 2016 vedtatt avviklet per 2020.

Funksjonen til kystradarstasjonene har endret seg over tid. Under den kalde krigen var de en viktig del av den militære overvåkingen, samtidig som den bidro til sjøsikkerhet. Stasjonene skulle særlig fange opp uregelmessigheter, inklusive brudd på norsk suverenitet, så vel som ulykker, feilnavigasjon og føring av farlig last. Kystradarkjeden har vært det eneste systemet som kontinuerlig har overvåket og oppdatert situasjonen langs kysten av Nord-Norge. Foruten å betjene Forsvaret, og derigjennom NATO, har Kystradarkjeden levert informasjon til flere norske etater; særlig Kystverket, Tollvesenet, Politiet og redningssentralene.

Overvåking av kysten fra stasjonære radarstasjoner var særlig viktig i en tid med mangelfull luftovervåking, og uten satellitter eller droner. Radarsettene var dels for overvåking (varslingsstasjoner), dels for navigasjonsstøtte (navigasjonsradarer) – for fartøyer og fly. Tilknyttet Kystradarkjeden var også et antall kystmeldestasjoner (kystmeldetjenesten), tilhørende Marinen.

Radaren på fuggelen tilhører Kystradar Nord som ble opprettet i 1960, og omfattet 8 stasjoner. fra sør til nordøst): Træna, Værøy, Langenes, Hillesøy, Sørvær, Nordkapp, Berlevåg og Holmfjell. På grunn av mangelfull dekning ble to av disse bygd så sent som på 1970-tallet: Holmfjell ved Vardø var operativ i 1972, Træna på Helgelandskysten i 1975. Modernisering, med utskiftning av teknologi, ble gjennomført i første halvdel av 1990-tallet.


Flystyrten i Soppen.  

I mai 1942 styrtet et tysk fly i fjellet Soppen. Hele besetningen på 5 personer døde i styrten. Innbyggerne på Sørvær dro til styrtstedet og tok med seg ting om bord. Innbyggere fra Sørvær tok seg til styrtstedet. Ting en så nytte i ble fjernet. Dette medførte store konsekvenser når tyskerne oppdaget dette, og de ble strengt straffet.


 

Sørøyrocken 

Hvert normalår i juli måned arrangeres Sørøyrocken på Sørvær. Norges koseligste festival. Med det gamle tørrfiskloftet som scene får man oppleve de beste innenfor norsk og spesielt nordnorsk musikk uten at den ville naturen på Sørøya skal stå i veien for festen. Med sitt store fokus på rein og god festivalmat får man også muligheten ti å smake på de beste råvarene Finnmark har å by på.  

Levert av IdrettenOnline